Stikkord
you tube, film, Stephen King, det mørke tårn, the dark tower
~ by Geeoh19
16 lørdag mar 2013
Posted in Film
Stikkord
you tube, film, Stephen King, det mørke tårn, the dark tower
~ by Geeoh19
31 torsdag mai 2012
Stikkord
Det er torsdag og et nytt boktema hos Anettes bokboble. Denne gangen vil Anette gjerne høre om boken som ville blitt den perfekte film/tv-serie. Jeg er helt enig med flere som skriver om dette temaet;Mørk engel av Laini Taylor vil jeg gjerne se som film. Jeg ville også gjerne sagt Det mørke tårn av Stephen King, men den er de allerede i gang med å lage film om. Så da velger jeg en annen bok, eller rettere sagt en serie som jeg virkelig godt kunne tenke meg å se som film:
The Sandman av Neil Gaiman. Dette er en serie på 10 tegneseriebøker skrevet av Neil Gaiman. De handler om Dream, som er herre over drømmeriket, og søsknene hans Destiny, Death, Destruction, Despair, Desire and Delirium. Det var gjennom denne tegneserien jeg ble kjent med Neil Gaiman og jeg ønsker å kunne lese bøkene om igjen og om igjen! Tegneseriene er samlet i bokform, og bøkene er (i rekkefølge):

Jeg tror mye av min kjærlighet til tegneserier startet her. The Sandman serien er noe av det vakreste jeg vet. Med fantastiske tegninger og poetisk tekst. Og ikke minst, en spennende historie. Hele serien er samlet i 10 hefter som står øverst på bøker jeg ønsker meg. Jeg tror også at historiene er så visuelle at de ville passet perfekt som levende bilder.
27 søndag mai 2012
Posted in 1001 bøker, Lesesirkel
Stikkord
1001 bøker, bøker, film, heroin, Irvine Welsh, lesesirkel, narkotika, trainspotting
Dette var første gang jeg leste Trainspotting av Irvine Welsh, men jeg så filmen for noen år siden. Jeg bestemte meg for å se den på nytt for å “friske opp” litt, men jeg orket ikke se den ferdig (Selv om jeg virkelig liker Ewan McGregor).
Boka forteller om en gjeng stoffmisbrukere i Edinburgh i Skottland, som for lengst har gitt opp å bli stoffrie. Hissige drømmer og skjærende lysglimt av nytelse bringer dem gjennom dagene og nettene, før den store og endelige nedturen tar tak i dem.
Trainspotting er debut romanen til den skotske forfatteren Irvine Welsh. Den er lagt opp som en novellesamling, skrevet i enten skotsk, skotsk engelsk eller britisk engelsk og kretser rundt ulike beboere i Leith, Edinburgh som enten bruker heroin, er venner av heroinbrukere, eller deltar i destruktive aktiviteter som implisitt fremstilles som det samme som heroin avhengighet. Romanen er satt i slutten av 1980 og har blitt kalt “the voice of punk, grown up, grown wiser and grown eloquent”.
Romanen har siden oppnådd kultstatus, mye på grunn av den globale suksessen til filmen basert på boken, Trainspotting (1996), regissert av Danny Boyle.
I don’t feel the sickness yet, but it’s in the post. That’s for sure. I’m in the junkie limbo at the moment. Too ill to sleep. Too tired to stay awake, but the sickness is on its way. Sweat, chills, nausea. Pain and craving. A need like nothing else I’ve ever known will soon take hold of me. It’s on its way.
Romanen er egentlig en serie korte historier. Hvert kapittel fokuserer på en gitt hendelse og ikke nødvendigvis på noe som bidrar til Rentons svik. For eksempel; noen kapitler fokuserer på Rentons seksuelle moral: I ett kapittel onanerer en gammel mann på ham mens han sover, og i et annet kapittel har han sex med sin døde brors gravid forlovede på badet etter brorens begravelse.
Welsh utforsker i dybden i fravær av en ekte skotsk nasjonalidentitet. Renton viser en stor selvforakt for landet sitt, som han ser på som en nasjon “colonised by wankers”. Welsh antyder at det idealiserte bildet av “Scotland the Brave” er en falsk arv, en sentimental visjon av Skottland fremsatt av hendelser som Edinburgh Festival. Welsh angriper også unionen gjennom Rentons beskrivelse av farens protestantiske og lojalistiske familie. (Dette er portrettert i filmen etter Renton forteller Sick Boy “It’s shite being Scottish!” og deretter fortsetter med tiraden sin).
Imidlertid er narkotikabruk, og misbruk, den viktigste saken som tas opp. Romanen utforsker hva som forårsaker narkotikabruk og hva som opprettholder avhengighet i sine mange former. Mange kapitler fokuserer på Rentons pågående forsøk på å slutte med heroin og hans påfølgende tilbakefall, og utforsker den kyniske mentaliteten som fører Renton til å bruke narkotika. Romanen ender ganske tvetydig, med Renton som forråder sine venner og drar til Amsterdam med penger de alle hadde fått fra en narkohandel.
Romanen viser til sangere/band som påvirket Welsh diktning, blant annet David Bowie, Joy Division, The Fall, The Pogues, Lou Reed, The Velvet Underground, Frank Zappa, The Smiths, The Stooges og spesielt Iggy Pop, som alle karakterene forguder. Sick Boys navn kommer fra tekstene til sangen “Death Trip” av The Stooges, og også fra karakterens umoral og seksuelle perversjoner.
Tittelen, Trainspotting, kan være en referanse til en episode hvor Begbie og Renton møter “en voksen drukkenbolt” i den nedlagte Leith Central railway station, hvor de er for å gå på do. Han spør dem om de er “trainspottin’”, idet Renton urinerer ned på togskinnene (det har ikke kjørt tog til Leith siden 1952). Idet de går bort fra den berusede mannen, innser Renton at han er Begbie far. Kapitlets relevans til de overordnede temaene i romanen er diskutabelt (verdt å merke seg er det faktum at Begbie vokste opp uten en far, samt det faktum at hans like uansvarlig behandling av sine egne barn vil sørge for at de slår ut akkurat som ham). En annen mulig årsak til at tittelen er at “Trainspotting” er et slang uttrykk for injisering av heroin: stoffet som kjører langs ‘sporene’ eller venene. Det sies også at “Trainspotting” er slang for å oppdage en selger (av narkotika), eller å være på utkikk etter en selger.
Dette ble en løst sammensatt gjennomgang av en bok jeg ikke synes det er verd å dvele ved. Den er full av perversjoner og groteske bilder. (Det vil ta lang tid før jeg glemmer scenen i filmen hvor Renton graver i et ufyselig do for å finne opiumspillene sine). Jeg kan godt lese bøker om stoffmisbruk og om livet til dem som bruker narkotika. Men jeg synes denne boken er vel spekulativ. Ikke noe for meg!
08 tirsdag mai 2012
Stikkord
Dikt, Elizabeth Barrett Browning, film, music, musikk, poem, poetry, sonnet 43, Sonnets from the Portuguese, you tube
How do I love thee? Let me count the ways.
I love thee to the depth and breadth and height
My soul can reach, when feeling out of sight
For the ends of Being and ideal Grace.
I love thee to the level of everyday’s
Most quiet need, by sun and candle-light.
I love thee freely, as men strive for Right;
I love thee purely, as they turn from Praise.
I love thee with a passion put to use
In my old griefs, and with my childhood’s faith.
I love thee with a love I seemed to lose
With my lost saints, — I love thee with the breath,
Smiles, tears, of all my life! — and, if God choose,
I shall but love thee better after death.
~ Elizabeth Barrett Browning
05 søndag feb 2012
Posted in Betraktninger, Humor
Stikkord
aviser, bøker, drømmemannen, film, Humor, Ida Jackson, spørsmål, tv
Jeg fant denne listen hos Ida Jackson, som helt korrekt skriver at å svare på lister av denne typen er så bloggsfæren anno 2007. Jeg tenkte først nei, så mja og så tenkte jeg at noe helt på tvers av de vanlige bokomtalene faktisk kunne være morsomt. (Ikke minst for meg selv!) Stjel i vei, du også.
Sånn. Det er lov å svare på enkelte av spørsmålene i kommentarfeltet om du ikke har lyst til å fylle ut alle spørsmålene. Men som sagt; stjel gjerne.
16 fredag des 2011
Posted in Film, Helligdager, Tro
14 søndag aug 2011
Posted in Å være menneske, Samfunn