Stikkord
att elskas utav dej, Ceilia Vennesten, drømmemannen, musikk, you tube
19 onsdag des 2012
Posted in Musikk
Stikkord
att elskas utav dej, Ceilia Vennesten, drømmemannen, musikk, you tube
05 søndag feb 2012
Posted in Betraktninger, Humor
Stikkord
aviser, bøker, drømmemannen, film, Humor, Ida Jackson, spørsmål, tv
Jeg fant denne listen hos Ida Jackson, som helt korrekt skriver at å svare på lister av denne typen er så bloggsfæren anno 2007. Jeg tenkte først nei, så mja og så tenkte jeg at noe helt på tvers av de vanlige bokomtalene faktisk kunne være morsomt. (Ikke minst for meg selv!) Stjel i vei, du også.
Sånn. Det er lov å svare på enkelte av spørsmålene i kommentarfeltet om du ikke har lyst til å fylle ut alle spørsmålene. Men som sagt; stjel gjerne.
28 fredag okt 2011
Posted in Å være menneske, Betraktninger
Stikkord
barnebarn, bloggliste, Cision, drømmemannen, familie, lines bibliotek, Sebastian
I dag er en fin dag. Mannen min tok toget til byen og hentet barnebarnet vårt, Sebastian, tidligere i dag, mens jeg var vikar på hovedbiblioteket. Det er fint å være på hovedbiblioteket innimellom. Der er det mer både kollegaer og besøkende å prate med, og det er alltid noe arbeid jeg kan gjøre. I dag fordelte jeg kulturfond bøker til de ulike avdelingene.
Jeg satte meg på en kafe og drakk kaffe, spiste gulerotkake og leste mens jeg ventet at mannen min og Sebastian skulle komme tilbake. Det er noe jeg koser meg veldig med. Vel, egentlig koser jeg meg i alle situasjoner det passer seg å dra frem en bok!
Jeg møtte mannen min og Sebastian på jernbanestasjonen og fikk en deilig klem av Sebastian da han så meg. Jeg spurte han om det hadde vært kjekt i barnehagen og da sa han: “Barnehagen er ikke kul – bare farmor og farfar er kult!“. Den kan jeg leve lenge på!
En annen ting som gjør meg glad er at jeg har havnet på medieanalysefirmaet
Cisions toppliste over norske litteratur-og bok blogger. Jeg fikk en hyggelig mail av dem i begynnelsen av uken, men det var ikke før jeg leste Lines innlegg om rangeringen at det gikk opp for meg at jeg hadde havnet på 2. plass! Du kan se hele listen her. Det er helt utrolig og jeg har egentlig ikke ord for hva jeg føler, utenom at jeg er både takknemlig og glad! Hele listen er full av fantastiske bloggere som jeg både liker å lese bloggene til og som ofte kommenterer hos meg. Det er jeg også både glad og takknemlig for! Det hadde ikke blitt mye blogg uten dere!
29 fredag jul 2011
Posted in Å være menneske, Betraktninger, Samfunn
Stikkord
22 juli 2011, auf, drømmemannen, fakkeltog, medmennesker, norge, oslo, samfunn, samhold, smil, utøya, vidarius
Vidar med bloggen Vidarius har gitt meg lov til å dele med deg et til av hans innlegg om den svarte fredagen, eller kanskje helst dagene etterpå. Det er også Vidar som har laget de tre bildene som følger artikkelen.
Jeg er en av de som virkelig ble tatt på senga når det gjelder reaksjonen på terroren for en uke siden. At jeg er en “sippe” har jeg alltid visst men at det skulle gå så innpå meg hadde jeg aldri trodd. Tårene bare rant og rant etterhvert som tragedien gikk opp for meg. Jeg har selv unger i samme alder som ofrene på Utøya og jeg kunne levende forestille meg den smerte og den sorg alle de berørte måtte ha og har. Mine tanker har vært med ofrenes familier og de overlevende som har fått sine liv traumatisk både på Utøya og i Oslo. Jeg er med de alle i sorgen og tenker på dem hver dag !
Nå har det gått en uke allerede og sendingene på TV er nesten tilbake til “normalen”. Jeg skjønner jo at livet går videre uansett hvor tungt det er. Derfor har jeg også sett verdien i å kunne smile i denne vanskelige tiden. Jeg og 10 stk i familien var med å gikk i fakkeltog på mandag og det ble en utrolig sterk opplevelse. At det kunne være så stille med så mye mennesker var helt utrolig. man kunne kjenne samhørigheten og kjærligheten vi alle hadde og viste ved å stille opp sammen. Flere unge AUFere gikk først i toget. Flere av dem kom rett fra Utøya og hadde utrolig sterke historier å fortelle… men det sterkeste var at der de gikk med tårene rennende så klarte de allikevel å smile. De smilte fordi de kjente omsorgen og varmen som fellesskapet gav dem.
Kan AUF’ere smile ja så kan du vi også det. Jeg tror faktisk at det kan være godt å bearbeide sorgen
ved å smile å kose oss litt til tross for tunge tider. Noen ganger får jeg kanskje et lite stikk av dårlig samvittighet men det er vel en normal reaksjon vil jeg tro. Jeg oppfordrer i alle fall oss alle til å gjøre ting sammen med venner og familie og ha det morro sammen. Gå på kino eller på stranda… lag en god middag og inviter gjester. Samhold gir styrke og det å le sammen skaper sterke bånd oss i mellom.
Minnene om 22/7-2011 vil vi alltid bære med oss. Vi er kanskje forandret innvendig etter det som har skjedd og jeg har tror for at vi også har forandret oss til det bedre som samfunn. Tror at vi er blitt mer inkluderende og har større omsorg for hverandre og det er vel det som har fått meg til å smile mest under denne tragedien. Havet av “kjærlighetsroser” som preger flere av byene våre har berørt store deler av verden og samholdet vi har klart å vise blir vist på fjernsyn verden over. Kanskje det at vi klarer å smile i sorgen kan være med på å påvirke en kald verden. Alles øyne er rettet mot Norge og jeg er stolt av oss alle for måten vi har taklet dette på. La oss sette en ny standard for et folk som reiser seg etter at tragedie har rammet dem!!
Vil også sende en takk til politi og hjelpemannskaper som har gjort en formidabel jobb, takk også til alle de enkeltpersoner som trosset faren og hjalp medmennesker i nød på tross av faren for å miste sitt eget liv…. De er alle eksempler til etterfølgelse for oss alle. Røde Kors og Norsk folkehjelp og 100 vis av andre frivillige har bidratt sterkt i etterkant av katastrofen og bidratt langt over det man kan forvente… en stor takk til de også!
Selv regjering, statsminister, kirke og øvrige offentlige har taklet denne katastrofen meget bra. Jeg er stolt av de alle og er fylt med respekt og beundring for måten dere alle har fremstått på- Til sist en takk til det Norske folk… jeg er stolt av dere og stolt av å være nordmann…. Tilsammen har dere gitt meg troen på en bedre fremtid og det får meg til å smile
28 mandag mar 2011
Posted in Å være menneske, Betraktninger, Bilder, Helse
Stikkord
Som tidligere nevnt er mannen min og jeg i gang med århundrets slankekur. Og som tidligere nevnt blir dette et slankeinnlegg på en bokblogg, ja, ja. Det skjer imidlertid ting jeg bare må dele!
Det går veldig bra med slankingen vår og vi har endelig funnet det produktet som passer for oss. Vi bruker Camp Kilo Kickstart, hvor en bare skal holde seg til pulver og vann. Vidar har tatt av 43 kilo, noen som er helt utrolig. Så utrolig at han nå blir brukt i reklamen for Camp Kilo, sammen med to andre.
I går, i dag og i morgen finner du bilder av Vidar på fremsiden av Dagbladet. Og siden dette innlegget kommer til å vare lenger enn de tre dagene har jeg limt inn reklamen her:
Fantastisk, ikke sant? (PS: det er jeg som har tatt begge bildene).
Vi har begge to hatt en del ekstra kilo som vi har prøvd å få av på ulike måter. Camp Kilo har vist seg å være den letteste og beste måten for oss, selv om jeg må innrømme at jeg av og til har lyst på noe å bite i. Etter at kuren er ferdig har vi tenkt å spise lav-karbo mat og det er det kokeboken Viadr skriver på skal inneholde. Vi begge tror at lav-karbo er den beste måten å holde vekten på etter en slanke kur og at det er det beste for helsen.
Vidars kamp mot kiloene kan du følge på bloggen hans; Vidarius
23 onsdag mar 2011
Posted in Å være menneske, Betraktninger, Helse
Stikkord
Det er litt stille på bloggen min nå og det er fordi min kjære mann er på sykehuset.
Han er faktisk på operasjonsbordet akkurat nå! Jeg er hjemme fra jobb i dag fordi jeg ikke takler dette særlig bra, men så fort denne operasjonen er over burde ting bli mye bedre! Jeg var ikke klar over at jeg ville bli så engstelig, men det setter vel lys på hvor mye denne mannen betyr for meg.
Jeg kommer sterkt tilbake så snart jeg har fått ektemannen min hjem igjen!
13 søndag mar 2011
Stikkord
antrim mennonite choir, Augustus Montague Toplady, Darlene Zschech, drømmemannen, here I am to worship, hillsong church, hillsong united, his glory appears, klippe du som brast for meg, rock of ages, Tim Hughes, with all I am, you tube
Jeg er veldig glad i lovsanger, av forskjellige artister, og vil dele noen av mine favoritter med deg. Jeg er så heldig å ha en mann som er med i lovsangs-teamet i kirken så jeg har min egen private lovsanger her hjemme!
Den første er “Here I am to worship” sunget av Tim Hughes, som også har skrevet denne sangen. Han er en lovsangs-leder hos Holy Trinity Brompton, en kirke midt i London og er en av lederne ved Worship Central, en treningsskole for lovsangs-ledere.
Nr 2 er “His glory appears” sunget av Darlene Zschech sammen med Hillsong United. Hun er en australsk lovsangs-leder som tilhører en baptistismenighet i Australia og som komponerer lovsanger. Darlene Zschech var tidligere lovsangs-pastor i Hillsong Church i Sydney. Hillsong United er Hillsong Church sitt lovsangs-band.
Nr 3 er “With all I am” med Reuben Morgan og Hillsong United. Reuben Morgan er en av flere lovsangs-ledere i Hillsong Church.
Den siste er strengt tatt ikke en lovsang, men en salme. Jeg synes den er så nydelig at jeg ville ha den med likevel. Sangen heter “Rock of Ages” (eller “Klippe du som brast for meg” på norsk). Den ble komponert av Augustus M. Toplady i 1775 og er en dermed en av våre eldste salmer. Historien er at Augustus Toplady en dag ble overrasket av et voldsomt tordenvær i Burrington Coombe og han søkte ly mellom to store moloer av kalkstein klipper. Det var her han skrev ned hymnen: “Rock of Ages, cleft for me, Let me hide myself in Thee.” Sangen ble oversatt til norsk av Gustav Jensen.
I denne videoen blir sangen fremført av the Antrim Mennonite Choir fra Antrim i Ohio, USA.