Mine dikt

Hvorfor?

Har dine varme hender

blitt kalde?

Hvorfor er alt jeg ser

ørkenvind

og spindelvev

Hvor er fuktigheten

og varmen?

Nå er det bare

duggtårer i et

edderkoppspinn.

astridterese 2010

Kyss

Med øyne og ører åpne

beveger dine fingre seg

kjærlig

i undersøkende

og samtidig beroligende,

glidende bevegelser

over bakhodets runding

og ned over halsen

inntil tyngden av de mange kjærtegn

får muskler og vilje til å gi etter

så hodet bøyes forover

og nakken legges åpen for kyss

astridterese 2000

Under

Det største underet er den gleden,

at jeg får være i dine armer,

at jeg kan vite, når stormen raser,

er du hos meg.

Det største underet er den gleden,

at du sa ja til å være nær meg,

at jeg igjen og igjen får se at,

du elsker meg.

Det største underet er den gleden,

at du har gjemt mitt navn i hjertet,

at jeg hver eneste dag får være,

sammen med deg.

Det største underet er den gleden,

at du har bundet meg fast for livet,

og når tiden renner ut for begge,

så går jeg hjem med deg.

astridterese 15.09.97

ORD

Ordene blir for små.

Jeg kan ikke si noe med dem lenger.

Tankene finner ikke baner

slik de kunne før.

Følelsene strekker ikke til.

Alt blir så fattig.

Jeg har ikke ord,

tanker eller følelser

som strekker til.

Jeg har ikke opplevd dette før.

Jeg forstår ikke hvorfor

eller hvordan.

Men mest av alt

er jeg fortvilet over

at det skulle bli

akkurat deg.

astridterese 1990

DØDEN

Da livet våknet, og kom meg i møte,

så jeg Jesus i sin evige stråleglans.

Han møtte meg,

mellom blomster, fugler, luft og glede.

Livet var kjærlighet og våren vakker.

Alt mørkt var druknet i Hans uendelige renhet.

Livet danset i hendene mine,

og alt var godt.

Bak meg var alt ferdig,

men jeg visste det var noen der.

Noen jeg ikke kunne bære alene.

Jeg løftet dem mot lyset,

ga dem all min jordiske kjærlighet.

Så la jeg dem stille i Jesu hender.

Jeg så at det var godt.

En engel kom mot oss,

kjærlighetens og omsorgens engel.

Han viste meg bønnene mine,

og la bagasjen min blant dem.

Slik vil all min glede over å være hos Jesus,

regne ned til dere.

Trøste dere,

slik regndråper faller som kjærtegn på blomstene.

Dere skal være i vår Fars omsorg,

slik som jeg er hos Ham.

På den måten er vi ennå sammen,

i blant kjærligheten og livet.

Og Han ser at det er godt.

astridterese 9. Mai 1989