Stikkord
1001 bøker, 1800, Catherine, Emily Brontë, Heathcliff, stormfulle høyder, Wuthering Heights
Stormfulle høyder er skrevet av den engelske forfatteren Emily Brontë i 1847 under pseudonymet Ellis Bell. Boken er Brontës eneste roman, og regnes som en klassiker i engelsk litteratur.
Handlingen i romanen er lagt til Yorkshires ensomme heier som danner rammen rundt en dramatisk kjærlighetshistorie. I sentrum av begivenhetene står Catherine Ernshaw og den mørke, demoniske fremmede, Heathcliff. Han blir brakt til hennes fars hus som hittebarn, og fra dette øyeblikk knyttes Heathcliff og Catherine sammen i en ubrytelig følelse av samhørighet som holder stand gjennom Catherines ekteskap med Edward Linton og som forfølger dem helt ut til grensen mellom virkelighet og drøm, liv og død.
Romanens handling er lagt til en avsidesliggende herregård, i et “mørkt, dystert og isolert landskap” i tråd med sjangerforventningene i gotisk litteratur. Dette i motsetning til søstrenes (Charlotte og Anne) romaner, som foregår i “borgerlige salonginteriører”.
Romanen ble ikke godt mottatt blant kritikere i sin viktorianske samtid, som mente at boken hadde en utydelig og ambivalent moral. “I dess skildring av en mörk, vild, av otämjda naturkrafter styrd erotik bortom allt förnuft, med latenta och ibland tämligen manifesta inslag av sadism, fanns uppenbarligen någonting som tangerade gränsen för victoriansk tabuering.” (Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen)
Forholdet mellom hovedpersonene Catherine og Heathcliff fremstilles som en komplisert og ulykkelig kjærlighetshistorie. Selv om deres kjærlighet først og fremst ytrer seg ved at de plager hverandre med å gifte seg ulykkelig på hver sin kant, bevarer de et bånd fra barndommen av og til Catherine dør – like etter klimakset i den endelige kjærlighetserklæringen.
Romanens komplekse fortellerstruktur, med lag på lag av upålitelige fortellere, gjør at personenes motiver og relasjoner bare gradvis trer fram, noe som understreker romanens perspektiv på menneskelige erfaringer og følelser som noe dulgt og privat, som bare glimtvis kan forstås av andre.
Dette er langt fra min favoritt blant 1001 bøkene, men den er leseverdig som et stykke av Viktoriatiden, og som gotisk litteratur.
Denne har eg lest, men den er ingen favoritt blant Brontë-søstrenes bøker. Liker mykje betre “The Tenant of Wildfell Hall” i tillegg til “Jane Eyre”
ja, den er ikke en favoritt for meg heller
Denne er min favoritt og jeg har lest boka mange ganger. Blir aldri lei historien om Cathy og Heathcliff.
Er det ikke rart hvor forskjellige meninger vi kan ha om en bok?
Men det er det som gjør litteratur så spennende – vi opplever det vi leser på ulike måter.
Ja, det er jeg helt enig i .-)
Bra anmeldelse:) Har bok på engelsk å bokhylla,og har prøvd en gang å begynne,men så feile. språket er veldig gammel engelsk,og jeg får nok gi den en sjanse til:)
Jeg prøvde meg på engelsk første gangen, men fikk også problemer med språket. Andre gangen prøvde jeg på norsk.
Boken står her og venter på meg. Jeg så en fin filmatisering for et par år siden, men om den holder seg til manus eller ei vet jeg ikke. Det er mulig de har tatt seg noen kunstneriske friheter, fokuset blir liksom mest på kjærligheten. Seeren ønsker Catherine og Heathcliff skal slutte å oppføre seg som idioter og bare finne sammen.
Jeg har alltid likt Wuthering Heights av Kate Bush og etter å ha sett filmatiseringen kan jeg nesten ikke høre den uten å få lyst til å felle en tåre
Ja, en skulle ønske de fikk hverandre til slutt, men det er ikke den typen bok