Stikkord
Denne gangen er jeg litt forsinket med innlegget mitt, men bedre sent enn aldri! Jeg har lest den forkortede norske utgaven av Ringeren i Notre Dame og er litt usikker på hva jeg synes om boken. Line skriver at den norske utgaven mangler mange av de miljøskildringene som er en viktig del av boken. Og kanskje det er det som gjør at jeg ikke fikk helt taket på denne fortellingen.
Da en sigøynerfamilie forsøker å snike seg inn i Paris, blir de tatt til fange av dommer Frollo. Kvinnen blir drept i slåsskampen som følger. Erkediakonen pålegger Frollo å adoptere og oppdra det monsteret av en sønn hun etterlater seg. I tjue år holder Quasimodo til i klokketårnet på Notre Dame, skjermet fra folk. Men en dag våger han seg ut for å se på Narrenes fest. Denne dagen kommer til å forandre livet hans.
Ringeren i Notre Dame” av Victor Hugo har en historie fra Paris og ble publisert i 1831. Romanen ble en klassiker og Quasimodo ble en tragisk helt, så vel som et kulturelt ikon. Den er en desperat og ganske deprimerende roman, fylt med ensomhet, mørke korridorer, gater og stank fra det 14. århundres Paris.
Boken forteller historiene om de tre tragiske og ensomme karakterene; Claude Frollo, erkediakon av Notre Dame, Esmeralda, som er sigøyner, og Quasimodo, ringeren med pukkelrygg som er Frollos adopterte sønn.
De mørke og grublende interaksjonene mellom disse komplekse karakterene er et bevis på mesterlig historiefortelling. Også karakterenes indre liv blir beskrevet på en fantastisk måte. Frollos kamp med katolisismen vs begjær og Esmeraldas uvilje mot å akseptere en motbydelig skapning for hans gode hjerte er bare noen eksempler på hva som gjør denne historien så fengende.
Men allikevel, den fenget ikke meg skikkelig. Historien er for så vidt interessant og Victor Hugo forteller den på en flott måte. Kanskje er det bare krigingen og kampen mellom mennene som vil ha Esmeralda jeg ikke liker. Det var likevel fint å ha lest boken, spesielt siden den tross alt er en klassiker.
Fin omtale:) Er spent på om boken vil falle ismak hos meg, men det vil jo tiden vise. Har bare lest noen få sider, så jeg har lite å si om boken enda:) Ønsker deg en fin mandag!:)
Takk
Jeg trodde egentlig det var en historie jeg ville like, men den falt ikke helt i smak. Men det er jo greit å ha lest den 
Det kan være vanskelig å si hvor mye av leseropplevelsen som avhenger av å lese en komplett utgave, men jeg tror det kan være utslagsgivende. Jeg leste en forkortet versjon av Dickens’ A Tale of Two Cities, og der manglet alle dickenske miljøskildringer. Resultatet var platt og kjedelig. Ifølge forordet i min engelske utgave av Ringeren, skriver forfatteren at Hugo visstnok hadde planlagt å la katedralen Notre Dame selv være hovedpersonen i romanen, og at det er derfor originaltittelen er Notre Dame de Paris. Da spørs det hvor god historien blir uten disse kapitlene.
Ja, ikke så god, spør du meg. Jeg skulle gjerne ha lest den fullstendige utgaven.
På biblioteket kunne jeg velge mellom den originale og den forkortede utgaven, og i ettertid er jeg glad det ble den originale. Uten miljøskildringene og historien tror jeg romanen blir simpel og overfladisk, det som beskrives rundt hovedpersonene er det som driver boken fremover og gjør fortellingen spennende og interessant. Til tross for krigingen om den vakre, unge Esmeralda
Jeg tror du har rett. Jeg skulle også gjerne ha lest den fullstendige utgaven.
Du får sette den på listen over bøker å lese
Så mange bøker, så liten tid…
Det høres ut som om kanskje tegneserien er det beste alternativet for meg, da kan jeg jo dele opplevelsen av en klassiker med seksåringen vår
Når så mange av dere som leser litt tyngre litteratur har slitt litt med RIngeren så blir jeg veldig skeptisk til å forsøke meg.
Tegneserie hørtes ut som det rette valget for meg og! Jeg er veldig glad i tegneserier og denne historien må egne seg ypperlig til det formatet