What happened in the woodshed?, Hva gjorde Amos mot Robert Roste? og Hva er Flora Rostes rights?
Stella Dorothea Gibbons (1902 – 1989) var en engelsk forfatter, journalist, poet og novelleforfatter. Hennes første roman, Cold Comfort Farm, vant Femina Vie Heureuse Prizeen for 1933. Cold Comfort Farm er en humoristisk parodi over landlige romaner fra begynnelsen av forrige århundre.
Jeg falt helt for humoren og sjarmen i denne boken. Den er en utrolig morsom bok. Noen ganger blir humoren opprettholdt gjennom hele scener (f.eks når Flora Poste møter den sex-besatte Mr. Mybug på en kafe, eller når Amos Starkadder forkynner til “Brødrene” i Beershorn), og noen ganger viser den seg i et enkelt ord eller en setning. Som de beste stand-up komikere, har Stella Gibbons ferdigheten som skal til for å plassere et avgjørende ord eller uttrykk på nøyaktig riktig sted, samt en udefinerbar evne til å gjøre morsomt noe som ville vært dagligdags eller ubetydelig dersom det var skrevet av noen andre. Hvorfor ler vi, for eksempel når fru Beetle sier Ni smorning heller enn Nice morning; når Mr. Mybug spør Hollywood-produsent, Earl P. Neck, Do you know the work of Limf?; eller når Flora Poste, plaget av spørsmål om hvem som slapp ut oksen, skriver I did. F. Poste og fester bekjennelsen til døren? Svaret på disse spørsmålene er at vi ikke vet hvorfor vi ler – det er bare morsomt.
Det er også en roman der akkurat den rette atmosfæren blir opprettet for hver situasjon, ofte gjennom bruk av bare én eller to nøye utvalgte beskrivelser. På et tidspunkt blir Flora beskrevet som å ha a nice sense of atmosphere, og det kan man si om Stella Gibbons og. Så når vi blir introdusert til Mrs Smiling og Flora i det første kapittelet, og Flora aksepterer tea and a cinnamon wafer; når Mrs. Beetle beskriver den dominerende Ada Doom som a bit off our feed this morning; når vi hører at M. Viol har klippet Elfine hår og dressed it in a careless, simple, fiendishly expensive way that showed the tips of her ears, eller når Elfine rapporterer at hennes bestemor ikke tillater at et medlem av familien tar imot invitasjoner med mindre de er to funerals or the churching of women, er scenen øyeblikkelig satt, og vi vet nøyaktig hvor vi står.
Gjennom hele romanen vises det en ekte kjærlighet til den engelske landsbygda, og en evne til å beskrive den på en måte som fremkaller en følelse av undring og glede ved dens skjønnhet, samt (i senere år, minst) en tristhet for at så mye av dens skjønnhet nå er tapt og sannsynligvis aldri vil bli gjenvunnet. Igjen er det evnen til å gjenskape atmosfæren til landsbygda i alle årstider og i dens forvitring, som skiller seg ut. Tenk for eksempel på beskrivelse av kvelden Flora Poste forlater gården for siste gang: The shadows grew slowly longer. A cold, fresh smell came up out of the grass and fell from the trees. The birds began their sleep song.
Etter å ha identifisert de sidene ved romanen som (i mitt tilfelle uansett) var de mest tiltalende, vil jeg gjerne tilbake til den følelsen jeg hadde når jeg leste den. Det er en veldig merkelig roman. Jeg begynte lesingen av romanen som om det var en realistisk roman, og møtte straks på en roman full av lekne fantasier (som at en ku mister beinet og det blir ikke lagt merke til, eller at en kvinne hopper i brønnen og er helt fin). Jeg er også usikker på tidsaspektet ved romanen, som blir satt i “nær fremtid”. De futuristiske elementene er kun begrenset til visse aspekter av livet, (bildetelefon, å fly fra Brighton til London på ett minutt) mens andre ting forblir forankret i en verden som var moderne da boken ble skrevet i 1930. Det slår meg som en svært fantasifull utfordring til våre forestillinger om verden, og et eksempel på en litterær stil som var sterkt “forut for sin tid” da den ble gitt ut.
Vi får ikke svar på What happened in the woodshed?, Hva gjorde Amos mot Robert Roste? og Hva er Flora Rostes rights? (Utenom at hva Amos gjorde mot Mr Post involverer en geit.) Men man kan vel kanskje tenke seg hva som skjedde i the woodshed. Dette skjulet og den setningen har også blitt en kommentar til denne romanen som fort skiller mellom hvem som har lest den og ikke.
Jeg tenker på romanen som høyst original, fantasifull, og tankevekkende. Jeg vurderer det som en av de morsomste romanene jeg har lest. Og jeg tror det er en dom som ville ha gledet forfatteren enormt!
Link til de andre i lesesirkelen.
