Dette er mitt innlegg om boken Ukjent soldat i serien 1001 bøker du må lese før du dør – lesesirkel. På en egen side i bloggen min vil du finne en liste over alle bøkene og en link til Line som står bak lesesirkelen og som har lagt ut en oversikt over de ulike bøkene og lesedatoer.
Väinö Linna (1920 -1992) var en finsk forfatter som særlig er kjent for romanene Tuntematon Sotilas (Ukjent soldat) fra 1954 hvor handlingen er lagt til andre verdenskrig (den såkalte “Fortsettelseskrigen”, 1941-44), og trilogien Täällä Pohjantähden Alla (Polstjerne-trilogien, 1959-1963, den norske oversettelsen heter Høyt mot nord) med handling fra slutten av 1800-tallet frem til midt på 1900-tallet. Her følges husmannsfamilien Koskela, og Linna skildrer særlig livet i Finland på revolusjonstiden. For denne trilogien ble Linna tildelt Nordisk Råds litteraturpris.
Boka handler om jegerkapteinen Kaarna, studenten Kariluoto og torpersønnen Ville Koskela, og er en naken og utilslørt krigsskildring, en bitende beretning full av galgenhumor og jordnær realisme. Romanen foranlediget den mest intense litteraturdebatten i Finlands historie, og slo alle finske opplagsrekorder. Den er oversatt til flere språk, og er blitt tolket som et epos mot krigens meningsløshet.
Linna har skrevet av en av de mest kjente bøkene om den ukjente soldaten. Boken beskriver krigen fra soldatens perspektiv. Historien begynner noen dager før Fortsettelseskrigen bryter ut, og fortsetter til slutten av denne krigen. Boken følger bevegelsene til et bestemt maskingeværkompani samt deres tanker og følelser om krigen.
Dette er en bemerkelsesverdig bok. Den er skrevet kort tid etter slutten av andre verdenskrig, har blitt oversatt til flere språk, og er tilpasset som et teaterstykke, en opera og en film. Linna jobbet med denne boken gjennom krigsårene, men fikk ikke fullført den før 1954. I Finland, i hvert fall frem til 1975, som er utgivelsesdatoen på mitt eksemplar, hadde flere finner lest denne boka enn noen annen bok, bortsett fra Bibelen. Denne populariteten, og tilpasning av boken til andre former, viser hvor nøyaktig og usentimentalt Linn fanger opp erfaringer og personligheter til soldater og offiserer som tjenestegjør i Fortsettelseskrigen.
Handlingen i boken kretser rundt historien om et enkelt finsk maskingeværkompani, fra de i begynnelsen av krigen jager russerne over Karelen, til den desperate retretten da russerne begynte å jage tyskerne tilbake til Berlin og satte inn deres store militære makt mot de underlegne, dårlig utstyrte og uorganisert finnene. På slutten, i timene før våpenhvilen, er det et siste vellykket finsk angrep, som lykkes i å drive russerne tilbake fra den gamle finske grensen. Men mennene blir drept forgjeves, kampen er over, og våpenhvilen kommer til slutt idet Finland forhandler frem en fred med russerne og gir opp enda mer territorium enn de hadde tapt i Vinterkrigen.
Linna romantiserer ikke krigen og de erfaringene soldatene gjør på noen måte. Han skaper mesterlige karakteristikker av mennene, fra eksperten på å samle til seg til den resignerte fatalisten, den modige eller ikke modige, til de sterke mennene som utgjør hoveddelen av kompaniet. Og selvfølgelig finnes det også de eksentriske og opprørske. Offiserene er tydelig beskrevet, og spenner fra den som er i nærheten av sine menn og forstår hva som er viktig, til hans rake motsetning; en sann troende når det gjelder paradeplassens disiplin, selv midt i skyttergravenes smuss og fare, men en dårlig leder.
Fortsettelseskrigen hadde ikke noe av den overlegenheten for de allierte som Vinterkrigen hadde generert. I vinterkrigen hadde de brukt opp det beste de hadde av jagerflypiloter, og Finland hadde vunnet en moralsk seier, selv i nederlag. I Fortsettelseskrigen fortsatte Finland å kjempe mot russerne, men nå, siden det så ut som at tyskerne nesten kunne slå russerne foretok finnene en risikabel manøver for å prøve å erobre Karelen. Et gammel finsk territorium som hadde blitt avstått til russerne, og ved det å skape et Stor-Finland. Dette setter dem i en urolig allianse med tyskerne, og de ble veldig avhengige av at tyskerne gjorde det bra. I begynnelsen avanserte finnene nesten uten motstand og var i stand til å oppnå deres territoriale mål, men med oppløsningen av den tyske fronten, var Russland i stand til å bringe sin forferdelige militære makt mot dem, og det var bare et spørsmål om tid før deres erobring av Karelen feilet, og de ble tvunget til å trekke seg tilbake til sine gamle grenser.
Dette er ikke bare en fascinerende bok hvis du ønsker å lære om Fortsettelseskrigen gjennom øynene til en finsk infanterist, den er også en veldig bra skrevet bok og vel verdt å lese selv om du er mer interessert konsekvensene av krig enn krigen i seg selv. Også hvis du liker militær historie bør du lese denne romanen. Og kanskje hvis du ikke liker det og. Jeg er vel nærmest det en kan kalle en pasifist, men historien om disse soldatene rørte meg og det var interessant å lese om livet deres mens de var i krig.